Det er tid for det
nye perspektivet innen
BrainHearing

Utforsk det nye perspektivet i BrainHearing

Se nå

Det nye perspektivet innen

BrainHearing

Oticons tilnærming har alltid vært å utvikle høreapparater som støtter hjernen i hvordan den
forstår lyder.

Hos Oticon gjør vi ting på en spesiell måte – vi hjelper hjernen med å forstå lyd. I stedet for kun å fokusere på ørene, tenker vi hjernen først. Dette er en konstant oppdagelsesreise som vi har vært på i flere tiår – der vi utforsker hjernerelaterte områder innen audiologi. Vi kaller denne unike tenkemåten for BrainHearing.

Det siste vitenskapelige gjennombruddet gjør det klart at hjernene våre trenger tilgang til hele lydopplevelsen. Vi må gi hjernen mer fra omgivelsene. Dette gjennombruddet definerer vårt neste skritt – et skritt som vil sette visjonen vår i forkant av hørselspleien og gjøre det nye perspektivet innen BrainHearing til virkelighet.

Gjennombrudd:

Ny vitenskap innen hørsel har vist at hjernen trenger tilgang til hele lydbildet for å arbeide på en naturlig måte

1.

Hjernens hørselssenter

Oppdag

2.

Høreprosessen

Oppdag

3.

Fra hørselsproblem til hjerneproblem

Oppdag

4.

Det nye perspektivet

Oppdag
Lukk
Se mer
Se filmen

Hjernens hørselssenter
består av to delsystemer

To delsystemer samarbeider inne i hjernen for å hjelpe hjernen med å forstå lyd:
Delsystem for orientering og Delsystem for fokus.*

 

icon_1
Delsystem for Orientering

Delsystem for orientering kommer alltid først. Når vi hører, skanner det kontinuerlig alle omkringliggende lyder – uansett art og retning – for å skape et fullstendig perspektiv av lydbildet. Deretter skaper det en oversikt over alle lydobjekter rundt oss.

icon_1-2Delsystem for Fokus

Delsystemet for fokus hjelper folk å velge hvilke lyder de vil lytte til. Når vi har fått en oversikt over lydobjektene rundt oss bruker vi delsystem for fokus til å identifisere lydene vi ønsker å fokusere på, lytte til eller vende oppmerksomheten vår mot, mens vil filtrerer ut irrelevante lyder.

En god nevralkode er avgjørende for å
kunne forstå lyd

Når lyder når det indre øret, blir de konvertert til et signal som sendes til hjernen. Det er dette vi kaller nevralkode, som sendes via hørselsnerven til hjernens hørselssenter, også kjent som auditiv cortex. Her blir nevralkodene til meningsfylte lydobjekter
som delsystemene for orientering og fokus kan bruke.

 

icon_number_1Delsystem for Orientering

er avhengig av en god nevralkode for å lage en oversikt over lydobjektene og begynne å skille lyder for å bestemme hva som skjer i omgivelsene. Dette gir hjernen de beste forutsetningene for å bestemme hva den skal fokusere på, og lytte til.

icon_number_2Delsystem for fokus

Navigerer gjennom lydbildets fulle perspektiv. Det identifiserer lyden det ønsker å fokusere på, lytte til eller skifte oppmerksomhet til, mens de irrelevante lydene filtreres ut.

To delsystemer

som jobber sammen kontinuerlig og samtidig

Mens hjernen opprettholder fokus, distraherer hjernen seg faktisk med vilje ved å sjekke inn på resten av miljøet fire ganger hvert sekund. Dette gjør at fokushøringen vår kan skifte oppmerksomhet hvis noe viktig kommer opp i lydbildet.

Når de to delsystemene fungerer godt sammen, kan resten av hjernen fungere optimalt, noe som gjør det lettere å gjenkjenne, lagre og huske lyder og svare på det som skjer.

Som vist på bildet under skanner delsystemet for orientering lysbildet og delsystemet fokus fokuserer på interessante lyder.

Lydbehandlingen i hjernen innebærer en konstant interaksjon mellom delsystemene for orientering og fokus. Det er en kontinuerlig prosess som sørger for at vårt nåværende fokus alltid er prioritert.

Continuously and simultaneously

Forskningen bak
delsystemene

Se vår Senior Research Audiologist og Ph.D., Elaine Ng dele kunnskap om metodene bak den siste forskningen.

Et begrenset lydbilde kan gjøre et hørselsproblem til et hjerneproblem

Å nedgradere tilførselen til hjernen og å ikke behandle hørselstapet på riktig måte kan ha en rekke konsekvenser. Enkelte av disse inkluderer økt lytteanstrengelse og mental belastning, omorganisert hjernefunksjon og noe akselerasjon av kognitiv svekkelse og krymping av hjernevolum.

 

Hørselsproblemer kan bli tilhjerneproblemer

Hjernen trenger tilgang til hele lydbildet for å kunne fungere som den skal. Hvis man ikke får dette, kan det føre til hjerneproblemer.

Hjerneproblemer kan bli tillivsproblemer

Når tilgangen til riktig input er begrenset, kan et hørselsproblem føre til alvorlige problemer i livet.

Et hørselsproblem kan bli til

hjerneproblemer

  1. Økt lytteanstrengelse

    Med mindre lydinformasjon er det vanskeligere for hjernen å gjenkjenne lyder. Den må fylle ut hullene, noe som krever mer lytteanstrengelse.

  2. Bedre gjenhenting fra hukommelsen

    Å måtte gjette hva folk sier og hva som skjer øker den mentale belastningen på hjernen og etterlater mindre mental kapasitet til å huske og prestere.

  3. Omorganisert hjernefunksjonalitet

    Uten nok stimulering begynner det visuelle senteret og andre sanser å kompensere for hørselssenteret, noe som endrer funksjonen til hjernen.

  4. Akselerert kognitiv tilbakegang 

    Økt mental belastning, mangel på stimulering og omorganisert hjernefunksjonalitet er knyttet til akselerert kognitiv tilbakegang, som påvirker evnen til å huske, lære, konsentrere seg og ta beslutninger.

  5. Akselerert svinn i hjernevolumet

    Alle menneskelige hjerner reduseres i størrelse med alderen, men krympeprosessen akselererer når hjernen må jobbe mot dens naturlige måte å behandle lyd på.

          
Å nedgradere tilførselen til hjernen og å ikke behandle hørselstapet på riktig måte kan ha en rekke konsekvenser.**
Dermed kan hjerneproblemer

bli til livsproblemer

  1. Sosial isolasjon og depresjon

    Personer med ubehandlet hørselstap kan komme til et stadium der de unngår sosiale sammenkomster fordi de ikke er i stand til å takle komplekse lydmiljøer.

  2. Demens og Alzheimers sykdom

    Risikoen for demens blir fem ganger høyere for alvorlig til dypt hørselstap, tre ganger for moderat hørselstap og to ganger for mildt hørselstap.

  3. Dårlig balanse og fallrelaterte skader

    Et ubehandlet hørselstap kan påvirke balansen, noe som gjør risikoen for fallrelaterte skader tre ganger så stor.

                 
Et begrenset lydbilde uten tilgang til riktig input kan føre til alvorlige problemer i livet.***

Risiko for
demens

Risikoen for demens med ubehandlet hørselstap blir fem ganger høyere for alvorlig til dypt hørselstap, tre ganger for moderat hørselstap og to ganger for mildt hørselstap.

Endring av perspektiv
for å endre liv

For å sikre at høreapparater leverer riktig input til hjernen, må du kunne levere en god nevralkode og ha tilgang til hele lydbildet. Blant annet for å se det nye perspektivet.

Gammelt perspektiv

Tradisjonell teknologi demper den naturlige lydinput og leverer dårlig nevralkode til hjernen

Nytt perspektiv

Den beste måten å støtte det naturlige hørselssystemet på er å gi tilgang til hele lydbildet

Når du undertrykker lyd
bildet,
undertrykker du hørselssystemet

Med sin direksjonalitet, gainreduksjon, taleprioritering og tradisjonell komprimering, begrenser konvensjonell høreapparatteknologi folks tilgang til hele lydbildet.

Denne begrensende tilnærmingen demper de naturlige input lydene og leverer dårlig nevralkode til hjernen. For å behandle hørselstap på en effektiv måte, må vi jobbe med hjernen og gi den hele lydperspektivet for å støtte de to hørselsdelsystemene.

Det er på tide å

si farvel til tradisjonell teknologi

Det er derfor vi må jobbe med hjernen og gi den hele lydperspektivet
for å støtte de to hørselsdelsystemene.

Når høreapparatet undertrykker lyder, sender øret en dårlig
nevralkode til hjernen.

Gir hele lydbildet som støtter det naturlige hørselssystemet

For å skape et fullstendig perspektiv av lyder og evnen til å oppretteholde strengt fokus, må høreapparatene være i stand til å sikre at alle relevante lyder er tilgjengelige, tydelige, komfortable og hørbare i enhver situasjon. Dette vil sikre at de leverer en god nevralkode til hjernen som er lett å avkode. Og med en nevralkode av god kvalitet kan mennesker håndtere hele lydbildet.

Historien bak

Vår BrainHearing-filosofi

Vår reise mot å levere livsendrende teknologi for å støtte måten hjernen prosesserer lyd på, helt naturlig.


Oticon har alltid tatt en annen vei for finne ut hvordan vi kan støtte hjernen i hvordan den gir mening til lyd. I stedet for kun å fokusere på lyd eller ørene, tenker vi på hjernen først. Det er en reise med konstant forskning og oppdagelse, når vi sammen med Eriksholm Research Center utforsker nytt vitenskapelig audiologisk territorium.

Det siste vitenskapelige gjennombruddet viser at det å tilby hele lydbildet er det beste vi kan gjøre for hjernen for å sikre at den er i stand til å prestere optimalt. Dette gjennombruddet definerer vårt neste skritt – et skritt som vil sette visjonen vår i forkant av hørselspleien og gjøre det nye perspektivet innen BrainHearing til virkelighet.

Oticons BrainHearing-visjon

Våre BrainHearing-teknologier er designet for å støtte hjernens naturlige lydprosessering og fortsette å levere objektivt beviste BrainHearing-fordeler. Tidslinjen viser våre nyligste innovasjoner mot vår visjon om å opprette en verden der hørselstap ikke er en begrensning.

Betydelige BrainHearing-fordeler:


  • Forsterket selektiv oppmerksomhet

  • Mer tale til hjernen

  • Bedre gjenhenting fra hukommelsen

  • Redusert lytteanstrengelse

  • Bedre taleforståelse

Vil du vite mer?

Les den spesifikke brosjyren eller last ned whitepaper for å lære enda mer om BrainHearing

Last ned brosjyre

Last ned whitepaper

* O’Sullivan et al. (2019); Puvvada & Simon (2017).

** 1. Pichora-Fuller, M. K., Kramer, S. E., Eckert, M. A., Edwards, B., Hornsby, B. W., Humes, L. E., ... & Naylor, G. (2016). 2. (Rönnberg, J., Lunner, T., Zekveld, A., Sörqvist, P., Danielsson, H., Lyxell, B., ... & Rudner, M. (2013). 3. Sharma, A., & Glick, H. (2016). 4. Uchida, Y., Sugiura, S., Nishita, Y., Saji, N., Sone, M., & Ueda, H. (2019). 5. Lin FR, Ferrucci L, An Y, Goh JO, Doshi J, Metter EJ, et al.

*** 1. Amieva, H., Ouvrard, C., Meillon, C., Rullier, L., & Dartigues, J. F. (2018). 2. Lin, F. R., & Ferrucci, L. (2012). 3. Lin, F. R., Metter, E. J., O’Brien, R. J., Resnick, S. M., Zonderman, A. B., & Ferrucci, L. (2011).