Lanseringen av det nye premium-høreapparatet vårt, Oticon Intent™, markerte et betydelig skritt fremover når det gjelder å forstå brukerens lyttebehov og kommunikasjonsintensjoner, slik at vi sømløst kan gi hjernen individualisert hørselsstøtte i alle situasjoner.

Vår reise for å utvikle denne banebrytende, sensordrevne BrainHearing™-teknologien startet med at vi stilte oss selv et viktig spørsmål: Hvordan kan vi forstå brukerens lytteintensjoner, og hvordan kan vi bruke denne forståelsen til å gi individuelt tilpasset hørselsstøtte til personer med hørselstap?

Vi ønsket å vite følgende: Hvilke viktige egenskaper ved menneskelig kommunikasjon er det som avslører lytterens behov og intensjoner? Hvordan oppfører folk seg i det virkelige liv når kommunikasjonen blir utfordrende? Har mennesker noen strategier som hjelper dem å takle kompleksiteten i omgivelsene? Og hvordan kan et høreapparat fange opp alt dette og gi brukeren personlig tilpasset støtte i enhver situasjon?

Alle disse spørsmålene førte oss frem til en mye dypere forståelse av hvordan hode- og kroppsbevegelser, sammen med informasjon om omgivelsene, er nøkkelen til å fange opp lytteintensjoner, samt avdekke kommunikasjonsutfordringer og mestringsstrategier (for en nylig gjennomgang, se Higgins et al., 2023). Ved å ta hensyn til signaler som kropps- og hodebevegelser og akustiske omgivelser, kan vi forstå hvordan brukeren involverer seg i verden. Dette var den grunnleggende innsikten som førte til utviklingen av verdens første høreapparat med brukersensorer: Oticon Intent

Dette arbeidet brakte oss også nærmere noen av de mest sentrale forskerne innen kommunikasjonsatferd, som Dr. Lauren V. Hadley. Og derfor inviterte vi Dr. Hadley til Oticons hovedkontor for å snakke om kommunikasjonsatferd hos eldre voksne under ansikt-til-ansikt-samtaler ("Communication behaviour of older adults during face-to-face conversations"), som en del av BrainHearing™-nettverkets webinarserie.

Et dypdykk i Dr. Hadleys foredrag "Communication behaviour of older adults during face-to-face conversations"

I dette webinaret, som hadde deltakere fra hele verden, delte Dr. Hadley sine fremskritt innen samtaleforskning. Dr. Hadley tok spesielt for seg atferden folk viser når de strever i en samtale, betydningen av denne atferden og de kognitive mekanismene som kan ligge til grunn for den.

Samtale og atferd: strategier for tilfeller der kommunikasjonen blir utfordrende

"Forståelsen av hva som gjør en samtale utfordrende, avhenger av hvordan vi definerer en vellykket samtale", forklarer Dr. Hadley. Hvilke faktorer er det som definerer en vellykket samtale? I en fersk studie fra Dr. Hadleys laboratorium (Nicoras et al., 2023) ble eldre voksne med og uten hørselstap bedt om å identifisere hvilke faktorer som er viktige for at en samtale skal bli vellykket. Sju faktorer ble identifisert. De tre viktigste faktorene var følgende:

1. At det skal være lett å lytte

2. Å bli snakket til på en hjelpsom måte

3. Å være involvert og akseptert

Når det gjelder lytteopplevelsen, var det med andre ord særlig relevant for eldre mennesker å føle seg involvert i samtalen uten å måtte anstrenge seg for å høre. En utfordrende samtale kan oppstå når noen av suksessfaktorene ikke er oppfylt, for eksempel på grunn av støyende omgivelser eller fordi lytteren har en begrensning (f.eks. hørselstap).

Tidligere studier har vist at normalthørende kan bruke ulike strategier for å hjelpe seg selv eller samtalepartneren sin når samtalen er utfordrende.

Talebaserte strategier

- Snakk høyere¹

- Snakk saktere med flere pauser^2,3

- Gi enklere informasjon

- Lytteren kan be om avklaring

Bevegelsesbaserte strategier

- Lytteren kan snu hodet bort fra taleren for å optimalisere hørbarheten⁴

- Lytteren kan bevege seg nærmere taleren

Andre strategier

- Bruke visuelle signaler (f.eks. ikke-verbale fakter⁵, munnavlesning⁶)

Strategier som kan brukes når samtalen er utfordrende. ¹Zollinger; Brumm, 2011; ²Smiljanic og Bradlow, 2009; ³Hazan; Pettinato, 2014; ⁴Grange et al., 2018; ⁵Munhall et al., 2004; ⁶ Grant og Seitz, 2000

Imidlertid ble disse strategiene rapportert hovedsakelig i studier der taleren og lytteren ble studert hver for seg. "Hvordan oppstår og samvirker denne atferden ved ekte ansikt-til-ansikt-kommunikasjon?" lurte Hadley på da hun presenterte studiene sine om samtaleatferd (Hadley et al., 2019, 2021). I disse studiene ba Hadley eldre voksne om å føre en samtale mens de satt i grupper på to eller tre personer i laboratoriet, og mens de hadde på seg en hodebevegelseskrone og øyesporere. Bakgrunnsstøyen ble systematisk justert for å se hvilken effekt støyen hadde på folks atferd. Dr. Hadley fant ut at når støynivået økte, brukte folk en rekke ulike mestringsstrategier, men bare i liten grad og ikke nok til å kompensere fullt ut for den ekstra utfordringen.

Effekter av hørselstap

Hadley forklarte at det ofte har vist seg at personer med hørselstap enten trekker seg tilbake fra en samtale (Jaworski & Stephens, 1998) eller dominerer samtalen (noe som reduserer behovet for å lytte; Sørensen et al., 2020). I tillegg går turtakingen mindre smidig og varierer mer når samtalepartnerne har et hørselstap (Petersen et al., 2022).

I en pågående studie har Hadley og kollegene evaluert atferden og dynamikken i en samtale mellom fire personer, der to deltakere hadde normal hørsel og to deltakere hadde nedsatt hørsel. Tidlige analyser tyder på at deltakere med hørselstap snakker i kortere tid, beveger seg nærmere den som snakker, og bruker mer tid på å orientere seg direkte mot den som snakker - de bruker altså ikke hodeorienteringen optimalt. 

Samtale og kognisjon

I en samtale må man lytte (se figur 1, trinn 2), forstå (figur 1, trinn 3), forberede et svar og produsere et svar (figur 1, trinn 4). Fordi turtaking i en samtale (pausen fra en person slutter å snakke og til neste person svarer) går svært raskt, må folk til en viss grad kunne forutsi hva den andre samtalepartneren kommer til å si, og når han eller hun kommer til å avslutte. Dr. Hadley lurte på om denne typen forutsigelse påvirkes av støynivå eller hørselstap, og om vi kan måle det i en samtale Hadley og Culling (2022) fant at økt støynivå førte til større variabilitet og usikkerhet når det gjaldt å forutsi en tur i en samtale. I tillegg rapporterte personer med hørselstap at de hadde større problemer med å fange opp starten på en samtale, og at de var tregere til å forutsi slutten på setninger, slik Hadley nylig fant i sin øyesporing-studie, noe som kan skyldes redusert tilgang på kognitive ressurser.

Kliniske implikasjoner

Personer med hørselstap bruker visse nyttige strategier når de står overfor en utfordrende samtale, selv om de ikke utnytter sitt fulle potensial, og de viser også atferd som kan være suboptimal. De har en tendens til å vende seg mot den som snakker, i stedet for å bruke hodeorienteringen optimalt for å forbedre hørbarheten ("Turn an ear to hear", Grange et al., 2018).

Viktige læringspunkt

Her er noen av de viktigste punktene fra Dr. Hadleys foredrag:

- Når lyttesituasjonen blir utfordrende, kan folk ta i bruk ulike strategier for å forbedre lytteopplevelsen. Det er imidlertid ikke alle strategier som utnyttes optimalt i en samtale ansikt til ansikt.

- Hørselstap fører til observerbare endringer i atferd som andre kan fange opp og bruke til å tilrettelegge bedre for personen med hørselstap.

- Hørselstap påvirker ikke bare hørbarheten, men også tilgjengeligheten til andre gunstige kognitive prosesser.

Referanser

Grange, J. et al. (2018). Turn an ear to hear: How hearing-impaired listeners can exploit head orientation to enhance their speech intelligibility in noisy social settings. I Proceedings of the International Symposium on Auditory and Audiological Research 9 - 16.

Grant, K. W., & Seitz, P. F. (2000). The use of visible speech cues for improving auditory detection of spoken sentences. The Journal of the Acoustical Society of America, 108(3), 1197-1208.

Hadley, L. V., Brimijoin, W. O., &Whitmer, W. M. (2019). Speech, movement, and gaze behaviours during dyadic conversation in noise. Scientific reports, 9(1), 1-8.

Hadley, L. V., Whitmer, W. M., Brimijoin, W. O., &Naylor, G. (2021). Conversation in small groups: Speaking and listening strategies depend on the complexities of the environment and group. Psychonomic Bulletin &Review, 28(2), 632-640.

Hadley, L. V., &Culling, J. F. (2022). Timing of head turns to upcoming talkers in triadic conversation: Evidence for prediction of turn ends and interruptions. Frontiers in Psychology, 13, 1061582.

Hazan, V., &Pettinato, M. (2014). The emergence of rhythmic strategies for clarifying speech: variation of syllable rate and pausing in adults, children and teenagers. I Proceedings of the 10th international seminar on speech production (s. 178-181).

Jaworski, A., & Stephens, D. (1998). Self‐reports on silence as a face‐saving strategy by people with hearing impairment. International Journal of Applied Linguistics, 8(1), 61-80.

Munhall, K. G., Jones, J. A., Callan, D. E., Kuratate, T., &Vatikiotis-Bateson, E. (2004). Visual prosody and speech intelligibility: Head movement improves auditory speech perception. Psychological science, 15(2), 133-137.

Nicoras, R., Gotowiec, S., Hadley, L. V., Smeds, K., &Naylor, G. (2023). Conversation success in one-to-one and group conversation: a group concept mapping study of adults with normal and impaired hearing. International Journal of Audiology, 62(9), 868-876.

Petersen, E. B., MacDonald, E. N., &Josefine Munch Sørensen, A. (2022). The effects of hearing-aid amplification and noise on conversational dynamics between normal-hearing and hearing-impaired talkers. Trends in Hearing, 26, 23312165221103340.

Sørensen, A. J. M., MacDonald, E. N., &Lunner, T. (2020). Timing of turn taking between normal-hearing and hearing impaired interlocutors. Proceedings of the International Symposium on Auditory and Audiological Research, 7(august), 37 - 44.

Smiljanić, R., & Bradlow, A. R. (2009). Speaking and hearing clearly: Talker and listener factors in speaking style changes. Language and linguistics compass, 3(1), 236-264.

Zollinger, S. A., & Brumm, H. (2011). The Lombard effect. Current Biology, 21(16), R614-R615.