Den 6. desember 2023 ble det lansert et spennende, nytt Oticon-initiativ, BrainHearing™ Network, med mål om å koble sammen forskere og hørselsspesialister over hele verden.

I det første webinaret i denne serien hadde vi gleden av å være vertskap for professor Anu Sharma fra University of Colorado (Boulder), som diskuterte konsekvensene av hørselstap på hjernen. Professor Sharma sa følgende: "Det er en klar forbindelse mellom øret og hjernen, noe som tyder på at hørselstap ikke bare påvirker øret, men også de sentrale hørselsbanene." I foredraget satte hun søkelyset på de viktigste konsekvensene av hørselstap, med vekt på nevroplastisitet ved aldersrelatert hørselstap, etter først å ha snakket kort om effekten av dette hos barn.

Nevroplastisitet hos barn med hørselstap

Hva er så nevroplastisitet? Professor Sharma forklarte: "Et grunnleggende prinsipp innen nevroplastisitet er at hjernen vil endre eller reorganisere seg etter sensorisk deprivasjon." For å studere dette fenomenet hos barn bruker hun P1 auditivt fremkalt kortikal respons – en biomarkør for nevroplastisitet som stammer fra den primære auditive cortex. Denne biomarkøren bidrar til å vurdere modningen av hørselsbarken etter hvert som barna vokser.

Barn med cochleaimplantat (CI) viser en mer typisk utvikling av hørselsbarken når de får implantatet tidlig (ideelt sett innen 9–12 måneder; Sharma et al., 2007). Senere implantasjon fører imidlertid ofte til ufullstendig kortikal utvikling, noe som påvirker tilegnelsen av talespråk til tross for normale audiogramresultater. Denne effekten skyldes en delvis frakobling mellom den primære auditive cortex og kortikale funksjoner på høyere nivå, noe som også kan påvirke overordnede funksjoner, oppmerksomhet, arbeidsminne og motorisk planlegging. Hørselstap har med andre ord ringvirkninger utover audiogrammet.

Kan denne kunnskapen støtte klinisk beslutningstaking? Studier av Sharma og Dorman (2006), samt Sharma et al. (2007, 2015), observerte endringer i P1-responsen etter tilpasning av høreapparat (HA) eller innsetting av cochleaimplantat (CI), og vurderte om auditiv stimulering var tilstrekkelig for å gjenopprette normal kortikal modning. I dag bruker professor Sharma P1-responstesting i klinisk praksis for å vurdere barn med hørselstap, forstyrrelser innen auditiv nevropati-spekteret (ANSD) og multifunksjonshemming. Hun konkluderer med at kortikale potensialer gir verdifull innsikt i modningen av hørselsbarken (auditiv cortex), noe som kan bidra til å avgjøre om et barn har nytte av HA eller trenger CI.

Kryssmodal plastisitet

I tillegg til effekter på hørselssystemet diskuterte professor Sharma kryssmodal kompenserende plastisitet, der andre sansesystemer kompenserer for hørselsdeprivasjon. Forskning utført av Campbell og Sharma (2016) demonstrerte dette fenomenet: Barn med CI aktiverte auditive hjerneområder som respons på visuelle stimuli, i motsetning til normalthørende barn som kun aktiverte det visuelle systemet.

Klinisk sett samsvarer denne kompensasjonen med evnen til å oppfatte tale – CI-brukere som sliter med taleoppfattelsen, viser sterkere kryssmodal plastisitet. Andre studier (Sharma et al., 2015) fant at nivåer av kryssmodal plastisitet skiller ut de gode CI-brukere fra de gjennomsnittlige, selv når audiogrammene deres ser like ut.

Det interesssante her er at denne effekten ikke bare er knyttet til dyp medfødt døvhet; den forekommer også ved milde til moderate hørselstap (Campbell &Sharma, 2014). Med andre ord kan selv et mildt hørselstap reorganisere hjernen. Tradisjonelle audiogrammer kan tyde på at det ikke er behov for tiltak, men disse funnene understreker hvor viktig det er å se utover audiogrammet.

I tillegg engasjerer hørselstap frontale og prefrontale hjerneområder, noe som indikerer at lytting blir anstrengende selv i milde tilfeller. Som professor Sharma understreket: "Hvis du må ta i bruk kognitive ressurser bare for å lytte, hvor mye kognitiv reserve har du da igjen?" Glick og Sharma (2020) fant at ubehandlet mildt til moderat hørselstap samsvarte med dårligere kognitiv funksjon på tvers av flere mål.

Reversering av kryssmodal plastisitet etter HA-tilpasning

Disse funnene reiser et viktig spørsmål: Kan forsterkning gjennom HA-tilpasning reversere disse hjerneforandringene? Glick og Sharma (2020) viste at seks måneders bruk av HA reverserte den kryssmodale reorganiseringen, og forbedret både kognitiv funksjon og tale-i-støy-oppfattelse betydelig. Dette tyder på at kryssmodal plastisitet er reversibel hvis den behandles tidlig.

Prof. Sharma konkluderte: "Hvis du gir tidlig og riktig behandling og gjenoppretter auditive cortex-forsterkningen, reverserer du sannsynligvis den kryssmodale plastisiteten, minsker kognitiv kompensasjon, reduserer lytteanstrengelsen og gjenoppretter balansen mellom sansene." Hun understreket imidlertid at riktig tilpasning er nøkkelen – HA må justeres riktig for å gjenopprette forsterkningen i hørselsbarken. For tiden undersøker hun forskjeller i hjernens reorganisering mellom brukere av reseptfrie høreapparater og profesjonelt tilpassede apparater.

Viktige læringspunkt

• Audiogrammet beskriver ikke konsekvensene av hørselstapet fullt ut.
• Selv et mildt til moderat hørselstap kan utløse kryssmodal plastisitet, økt kognitiv anstrengelse og dårligere prestasjoner på kognitive tester.
• Tidlig og riktig HA-tilpasning kan reversere den kryssmodale reorganiseringen, redusere kognitiv belastning og gjenopprette naturlig hjernefunksjon.

For mer informasjon om Dr. Sharmas forskning, besøk https://www.colorado.edu/eeglab

Vil du vite mer om Oticons Beyond the Audiogram-tilnærming?

En ny standard for tale-i-støy-foreskrivning med hørbar kontrastterskel (ACT™)

Ta tak i det personer med hørselstap klager mest over – problemer med å forstå tale i støy. ACT gir raskt språkuavhengig innsikt i brukerens evne til å høre i støy og foreskriver den hjelpen som trengs.

Med en gjennomsnittlig testtid på bare to minutter forbedrer ACT tilpasningsprosessen og optimaliserer hørselsopplevelsen for brukerne. Testresultatene integreres sømløst i Oticon Genie 2 for rask og personlig tilpasning av høreapparatet.

Lær mer om ACT

Frigjør BrainHearing™-potensialet til brukerne dine

Med ACT-verdien til brukerne dine kan du foreskrive riktig nivå av høreapparatassistanse fra starten av, og du kan optimalisere lyden slik at den støtter hjernens naturlige måte å behandle auditiv informasjon på.

Les mer om fordelene med BrainHearing

Referanser

Sharma, A. &Dorman, M.F. (2006). Central auditory development in children with cochlear implants: Clinical implications. Adv Otorhinolaryngol, 64, 66-88.

Sharma, A., Gilley, P. M., Dorman, M. F., &Baldwin, R. (2007). Deprivation-induced cortical reorganization in children with cochlear implants. International Journal of Audiology, 46(9), 494-499.

Campbell, J., &Sharma, A. (2014). Cross-modal reorganization in adults with early-stage hearing loss. PLOS One, 9(2), e90594.

Sharma, A., Campbell, J., &Cardon, G. (2015). Developmental and cross-modal plasticity in deafness: Evidence from P1 and N1 event-related potentials in cochlear-implanted children. International Journal of Psychophysiology, 95(2), 135-144.

Glick, H. A., &Sharma, A. (2020). Cortical neuroplasticity and cognitive function in early-stage, mild-to-moderate hearing loss: Evidence of neurocognitive benefit from hearing aid use. Frontiers in Neuroscience, 93.