Hørselshelse er hjernehelse
Et begrenset lydbilde kan gjøre et hørselsproblem til et hjerneproblem. Studier viser at utilstrekkelig behandling av hørselstap kan ha negative konsekvenser for hjernen og livet. Hørselstap gjør det mer anstrengende å lytte. Det blir vanskeligere å forstå det man hører, noe som øker lytteanstrengelsen og den mentale belastningen, som i sin tur fører til utmattelse og en tendens til å gi opp når lyttingen blir utfordrende. Personer med hørselstap risikerer dessuten at andre sanser tar over.
Hvordan hørselstap påvirker hjernen
Økt lytteanstrengelse
Med mindre lydinformasjon er det vanskeligere for hjernen å gjenkjenne lyder. Den må fylle inn hullene, noe som krever større lytteanstrengelse.11¦2¦
Økt lyttestress
Vansker med å følge med på tale kan føre til lytteanstrengelse,2,3 utløse en «fight or flight»-respons som øker4hjertefrekvensen. Studier har til og med vist at korte perioder med stress kan ha en negativ innvirkning på våre kognitive evner.
Økt mental belastning
Å måtte gjette hva folk sier og hva som skjer, øker belastningen på hjernen og gir mindre mental kapasitet til å huske og prestere.5,6
Reorganisert hjernefunksjonalitet
Uten nok stimulering i hørselssenteret begynner synssenteret og andre sanser å kompensere, noe som endrer organiseringen av hjernen.7
God nevral kode er avgjørende for å forstå lyd
Når lydene når det indre øret, omdannes de til nevral kode inne i sneglehuset. Denne informasjonen transporteres deretter via hørselsnerven inn i hjernens hørselssenter – hørselsbarken. Inne i hørselsbarken blir denne nevrale koden til meningsfulle lydobjekter som hjernen kan tolke og analysere videre. To undersystemer i hørselsbarken håndterer disse oppgavene: Delsystemet for orientering og delsystemet for fokus.11,12
TRINN 1: Orientering
Delsystemet for orientering skaper en oversikt over lydbildet
Delsystemet for orientering skanner kontinuerlig alle lyder i omgivelsene – uansett art og retning – for å skape et fullstendig perspektiv av lydbildet. Dette delsystemet er avhengig av god nevral kode for å skape en oversikt over lydobjektene og begynne å skille lydene fra hverandre for å finne ut hva som skjer i omgivelsene. Dette gir hjernen de beste forutsetningene for å bestemme hva den skal fokusere på og lytte til.
TRINN 2: Fokus
Delsystemet for fokus hjelper oss med å velge hvilke lyder vi skal lytte til
Undersystemet for fokus navigerer gjennom hele perspektivet i lydbildet. Det identifiserer lyden det ønsker å fokusere på, lytte til eller skifte oppmerksomhet til, mens irrelevante lyder filtreres bort.
De to delsystemene samarbeider kontinuerlig og samtidig
Selv om de to delsystemene er ansvarlige for ulike funksjoner, er hørselen vår avhengig av hvor godt de fungerer sammen. Dette er fordi samspillet mellom dem sikrer at vi alltid har det viktigste fokuset her og nå.
11,12 Hjernen distraherer seg selv med vilje ved å følge med på resten av omgivelsene fire ganger i sekundet. Dette gjør at vi kan skifte fokus hvis det dukker opp noe viktig i lydbildet. Når de to delsystemene fungerer godt sammen, kan resten av hjernen fungere optimalt, noe som gjør det lettere å gjenkjenne, lagre og gjenkalle lyder, og reagere på det som skjer.
Et undertrygt lydbilde gir dårlig nevral kode
Med direksjonalitet, reduksjon i forsterkning, prioritering av tale og tradisjonell kompresjon, hindrer konvensjonell høreapparatteknologi brukeres tilgang til hele lydbildet Ikke bare avskjærer dette folk fra omgivelsene. Det strider også mot hjernens naturlige måte å arbeide på, noe som fører til at øret sender dårlig nevral kode til hjernen. Dårlig nevral kode gjør det vanskeligere for delsystemet for orientering å fungere som det skal, noe som igjen påvirker delsystemet for fokus negativt. Konvensjonell hørselsteknologi bidrar derfor til å gi et lydbilde som ikke er optimalt for hjernen å høre og forstå.
BrainHearing™-teknologien gir hele lydbildet
Målet vårt er å tilrettelegge for en så naturlig hørselsopplevelse som mulig. Vi bruker BrainHearing-filosofien til å utvikle teknologi som gir hjernen tilgang til hele lydmiljøet –for jo mer lydinformasjon hjernen har å jobbe med, desto bedre kan den prestere. Kjernen i Oticon BrainHearing™-teknologien er de tre bransjeledende MoreSound-teknologiene: MoreSound Amplifier™, MoreSound Intelligence™ og MoreSound Optimizer™.
Dokumenterte livsforandrende fordeler
Oticons høreapparater forbedrer ikke bare hørselsevnen. De er også gunstige for hjernen og bidrar til økt velvære hos personer med hørselstap. Vi vet dette fordi vi utfører grundigere forskning enn konkurrentene for å dokumentere de livsforandrende fordelene som er forbundet med å bruke teknologien vår, for eksempel redusert lytteanstrengelse og bedre hukommelse. For å bevise de utrolige fordelene med teknologien vår setter vi den på prøve i dynamiske scenarioer som gjenskaper virkelige lyttemiljøer, ved hjelp av innovative forskningsmetoder som EEG-testing, pupillometri, VR-teknologi og pulsmåling.
Referanser
- Edwards (2016). A Model of Auditory-Cognitive Processing and Relevance to Clinical Applicability.
- Christensen et al. (2021). The everyday acoustic environment and its association with human heart rate: evidence from real-world data logging with hearing aids and wearables.
- Cooper & Dewe (2008). Stress: A brief history.
- Qin et al (2009). Acute psychological stress reduces working memory-related activity in the dorsolateral prefrontal cortex.
- Pichora-Fuller et al. (2016). Hearing impairment and cognitive energy: The framework for understanding effortful listening (FUEL).
- Rönnberg et al. (2013). The Ease of Language Understanding (ELU) model: theoretical, empirical, and clinical advances.
- Glick & Sharma (2020). Cortical Neuroplasticity and Cognitive Function in Early-Stage, Mild-Moderate Hearing Loss: Evidence of Neurocognitive Benefit From Hearing Aid Use.
- Huang et al. (2023). Loneliness and Social Network Characteristics Among Older Adults With Hearing Loss in the ACHIEVE Study.
- Lin et al. (2011). Hearing loss and incident dementia.
- Amieva et al. (2018). Death, depression, disability, and dementia associated with self-reported hearing problems: a 25-year study.
- O'Sullivan et al. (2019). Hierarchical Encoding of Attended Auditory Objects in Multi-talker Speech Perception.
- Puvvada & Simon (2017). Cortical representations of speech in a multitalker auditory scene.
- Brændgaard/Zapata-Rodriguez et al. (2024). 4D Sensor technology and Deep Neural Network 2.0 in Oticon Intent™. Technical review and evaluation. Oticon Whitepaper.